Svenn Arne Lie burde vore landbruksminister etter mi meining. I dette innlegget set han fingeren på det store problemet i norsk landbrukspolitikk: At kraftfôret er alt for billig. Teksten var fyrst publisert på nettsidene til Norsk landbrukssamvirke.
Skal gras være dyrere enn kraftfôr?
Jordbruk er bruk av jord. Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge. Hvor mye jord kan vi bruke?
Det norske jordbruksarealet har et enormt potensiale
Det norske jordbruksarealet består av nesten 10 millioner dekar innmark, og omlag 138 millioner dekar utmark. 148 millioner dekar er om lag 20 millioner fotballbaner, og utgjør 38 prosent av det norske landarealet.
Potensialet er enormt, blant anna kan beiteopptaket i utmark mer enn dobles i forhold til dagens bruk. Spørsmålet er da: Hvorfor er det så lite lønnsomhet i arbeid på norske jordbruksarealer at stadig større arealer går ut av produksjon, samtidig som produksjonsvolumet totalt sett øker?
Jordbruksarealet blir ikke brukt
Fra 1990 til 2014 ble 20 % av det totale kornarealet tatt ut av produksjon. Samtidig har importen av kraftfôrråvarer mer enn dobla seg.
Kraftfôrandelen i fôret til mjølkekyr har i løpet av 2000-talet økt fra 35 prosent til nesten 45 prosent, og i 2013 importerte vi for første gang mer kraftfôr enn vi produserte sjølv.
Mens kraftfôrandelen øker, blir beiteandelen for mjølkekyr mindre. I løpet av 2000-tallet er beiteandelen for mjølkekyr redusert fra 18 prosent til 10 prosent. De siste årene har norske mjølkekyr spist mer importert kraftfôr enn beite.
Kraftfôrforbruket er avgjørende i jordbrukspolitikken. Det er både et spørsmål om forvaltningen av norske jordbruksarealer og om inntektsgrunnlaget i norsk jordbruk.
Norsk jordbruk bruker i all hovedsak sine arealer til husdyrproduksjon, enten som gras eller korn til kraftfôr.
Lønnsomhetsvurderinga mellom å bruke innkjøpt kraftfôr eller eget gras i produksjonen er derfor helt avgjørende for hvilke arealer som brukes. Dette har to viktige konsekvenser.
Prisforholdet mellom gras og kraftfôr avgjør hva dyra spiser
Prisen på kraftfôr har enorme konsekvenser for verdien av det norske jordbruksarealet. Lav kraftfôrpris gjør at graset sammenligna sett blir dyrt, og grasarealene reduseres.
Kraftfôrprisen bestemmes politisk av Bondelaget, Småbrukarlaget og staten i jordbruksforhandlingene gjennom kornprisen. De siste 30 årene har prisen på kraftfôret blitt kutta mer og mer. Kraftfôrprisen er i dag lavere enn graskostnad i de fleste regioner i landet.
Når kraftfôrprisene settes lavt er det mer lønnsomt for bøndene å bruke kraftfôr til å fôre dyrene, framfor å bruke arbeidstimer på grasproduksjon og beite.
Konsekvensen er at verdien på 20 millioner fotballbaner med jordbruksjord i Norge reduseres, og at produksjonen øker på stadig økende mengder importerte kraftfôrråvarer.
Den lave prisen på korn svekker bondens inntektsmuligheter
Kraftfôr betraktes ofte som en kostnad i norsk jordbruk. Dette er feil. Siden kraftfôret består hovedsakelig av korn, betyr lav kraftfôrpris også lav kornpris. Den lave kornprisen betyr dårlig lønnsomhet i kornproduksjonen og reduserte kornarealer.
Samtidig reduserer billig kraftfôr verdien på graset. Totalt sett betyr billig kraftfôr at verdien på arbeidet som nedlegges på norske arealer reduseres.
Man kan sammenligne virkningen den lave prisen på kraftfôr har på lønnsomheten i jordbruket med sosial dumping i arbeidslivet. Billig importert kraftfôr fortrenger lønnsom bruk av norske arealer, og bondens nettoproduksjonsinntekt blir dermed et resultat av lave utenlandske priser og nasjonalt høye kostnader.
Og motsatt. Historien viser at inntektene i jordbruket er på sitt beste når verdien av arealet er høy. Som betyr at kraftfôret er dyrt.
Produksjonen øker i mengde, men blir stadig mindre lønnsom
Matproduksjon handler om å bruke jord. Det har over lang tid vært ført en jordbrukspolitikk med sterke virkemidler som stimulerer til økt produksjonsvolum løsrevet fra ressursgrunnlag og driftsøkonomi. Kraftfôrprisen er sentral i dette bildet.
Dette har gitt en svært effektiv matproduksjon, altså mange kilo og liter per tilskuddskrone. Konsekvensene har vært at stadig mindre jord i Norge brukes, importen av fôr øker og jordbruksinntektene faller. Samtidig som volumet per ku og per bonde øker. Bøndene står i en situasjon der de produserer seg til fant.
I 2012 var sjølforsyningsgraden på knappe 35 prosent. Importvolumet av jordbruksprodukt er i løpet av 2000-talet nesten dobla til 4,5 millioner tonn årlig.
Da er vi tilbake til start. Jordbruk er bruk av jord. Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge. Skal vi nå de politiske målene med matproduksjonen, må politikken endres slik at det er lønnsomt å bruke jord i Norge. I graslandet Norge kan ikke kraftfôret gjøres billigere enn gras.
Svenn Arne Lie