Raudt kjøtt frå grasetarar sunnare enn kjukling

Kronikken under er skrive av professor Anna Haug, og stod på trykk i Bondebladet 10. november 2011. Den var for meg utløysande for å lese vidare om temaet. Kunnskapen førte deretter til eit skifte frå restriktiv kraftfôrbruk til eit fôringsregime heilt utan kraftfôr her på garden. (Eg brukar framleis nokre få 25-kgsekkar i året som belønning/lokking til «dressuren» av kyrne, trass i at sjølv det økologiske kraftfôret eg nyttar stadig inneheld soya.)

For meg er konklusjonen at så lenge kraftfôret på marknaden ikkje er endra i tråd med anbefalingane i kronikken, er kjøttet eg produserer sunnare enn både gris og kjukling frå volumproduksjonane.

Denne kronikken er tre år gamal no (i 2014). Forfattaren har seinare gjort forsøk i Norge som stadfestar dette – svært interessant for kjukling- og griseetarar skulle eg tru. Les om det på NMBU sine sider.

Unyansert kostråd

Rødt kjøtt som lam er å foretrekke framfor kylling, dersom en skal spise sunt, skriver Anna Haug i kronikken.

Kjøtt fra dyr som er fôret med kraftfôr har for-
bedringspotensial og forbedringen kan være
enkel å få til: Bytt ut soyaoljen i kraftfôret med
rapsolje pluss linfrøolje, eller hvis det er mulig så
gi mye gras og grovfôr til dyra. Dette vil kunne
halvere innholdet av omega-6 fettsyra arakidon-
syre i kjøttet og doble innholdet av omega-3 fett-
syrene EPA, DPA og DHA. I tillegg bør det settes
til organisk selen i fôret, slik at seleninnholdet i
kjøtt blir nesten så høyt som i fisk. Et slikt kjøtt
vil kunne bidra til å redusere de kroniske sykdom-
mene blant folk.

Kjøtt er det mest næringsrike vi kan spise; det
gir essensielle aminosyrer, bioaktive stoffer,
vitaminer og mineraler. Kjøtt er rikt på oljesyre
og inneholder fettsyrer med biologiske virkninger,
essensielle fettsyrer i omega-6 og omega-3 famili-
ene og ekstra lange omega-6- og omega-3 fettsy-
rer: arakidonsyre (omega-6), EPA, DPA and DHA
(alle tre er omega-3). Kjøtt fra husdyr bør være
så sunt som mulig for oss. Sammensetningen av
kjøttet bestemmes i stor grad av fôrets sammen-
setning. Spesielt kjøtt fra kylling og svin kan bli
sunnere å spise hvis innholdet av omega-6 fettsy-
ren i fôret ble redusert og innholdet omega-3 fett-
syrene ble økt.

Kjøtt, innmat og egg er kildene til den ekstra
lange omega-6 fettsyra arakidonsyre i kos-
ten, fordi denne fettsyra er syntetisert i dyret fra
omega-6 fettsyren linolsyre i soyaolje, kornvarer
og flere vanlige oljer. Arakidonsyre omdannes i
cellene til hormonlignende stoffer som bidrar til
høyt blodtrykk, betennelser, innvekst av blodårer
i kreftsvulster og til smerte. Arakidonsyre ligner
fettsyra EPA som hører til omega-3 familien. Den
kalles ofte fiskefettsyre, og den syntetiseres hos
dyr hvis dyrene har spist gras/grovfôr eller raps-
og linfrø som inneholder plante-omega-3. På
samme måte som for arakidonsyre dannes det hor-
monlignende stoffer fra EPA, men disse har delvis
forskjellig virkning og produksjonshastigheten av
hormonstoffene kan være meget forskjellig. Siden
EPA og arakidonsyre ligner hverandre i struktur
er det en konkurranse mellom dem i cellene.

Vi trenger en balanse mellom disse to fettsy-
refamiliene i kostholdet vårt: Det bør verken
være for lite eller for mye av dem. I vestlig kost-
hold er det for høyt innhold i kosten av omega-6
fettsyrer sammenlignet med innholdet av omega-3
fettsyrene, noe som fører til både overproduksjon
og ubalanse. Omega-6 fettsyrene i kostholdet vårt
kommer fra de viktigste planteoljene som brukes
her til lands, slik som soyaolje, solsikkeolje, mai-
solje og margarin, kornvarer og fra kjøtt fra dyr
som er fôret med kraftfôr. Kraftfôr er laget av
blant annet kornvarer og soyaolje, og det er mye
mer omega-6 enn omega-3 fettsyrer i disse råva-
rene. Omega-3 fettsyrer får vi fra linfrøolje, rap-
solje og fisk samt fra gras og grønne blader. Dyr
som er fôret med gras og grovfôr eller som har fått
raps- og linfrø har mer av de gunstige omega-3 og
mindre omega-6 fettsyrer i kjøttet enn dyr som
har fått kraftfôr. Hvis vi gir kyllingen et fôr der vi
har fjernet den omega-6 rike soyaoljen og tilsatt
rapsolje pluss linolje (omega-3) i stedet, vil kjøt-
tet inneholde bare halvparten så mye arakidonsyre
og over dobbelt så mye EPA og DPA. Smaken
av kyllingen blir ikke forandret. På samme måte
har kjøtt fra dyr som er fôret med gras og grovfôr
mindre arakidonsyre og mer EPA og DPA.
I januar i år lanserte Helsedirektoratet ’Kostråd
for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske
syk-dommer’, der de anbefalte å begrense inn-
taket av rødt kjøtt til 500 g per uke. De baserer
dette på en amerikansk kreftrapport som konklu-
derte med at rødt kjøtt kan føre til kreft. I dag er
inntaket vårt 560 g rødt kjøtt per uke (Helsedirek-
toratet), slik at de anbefaler en 11 prosent reduk-
sjon i inntaket. Imidlertid viser de til at det kan
reises spørsmål om sammenhengen mellom risiko
for kreft og rødt kjøtt er entydig. Basert på et så
spinkelt grunnlag er det oppsiktsvekkende å gi et
slikt kostråd som Helsedirektoratet her gjør. De
skulle heller vist til den store forskningskunnska-
pen som finnes om hvordan omega-6 og omega-3
fettsyrene påvirker helse og kroniske sykdommer.
Ut fra dette kunne de satt opp grenseverdier på
hvordan innholdet av omega-6 og omega-3 fettsy-
rene skulle vært i maten. I dagens kosthold er det
anslått at det er mange ganger mer omega-6 enn
omega-3 fettsyrer, mens det ønskelige forholdet
kan være at det er omkring like mengder av hver
av dem.
Helsedirektoratet kunne heller ha valgt å
advare mot kjøtt som inneholder ubalanse
mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer, slik som
dagens kyllingkjøtt og svinekjøtt. De kunne satt
øvre grenser for omega-6 fettsyren arakidonsyre
og stilt krav til fettsyresammensetningen av fôr-
blandinger slik at husdyrprodukter får et gunstig
omega-6 til 3 forhold. Det kunne gis økonomiske
støtteordninger slik at det ble lønnsomt å bruke et
fôr der soyaoljen er byttet ut med raps- og linolje.
Et slikt fôr vil koste noen øre mer per kilo, men
den prisen det ville koste å legge om til et slikt
fôr er bare ca. en prosent av det som brukes av
penger til innkjøp av legemidler her i landet. Hvis
man skulle prøve å lage et helseøkonomisk nasjo-
nalt regnskap på hva det ville spare samfunnet i
utgifter til helsevesenet at vi spiser et kjøtt som
gjør oss mindre syke, ville en kanskje komme til
at den ekstra fôrkostnaden bare ville utgjøre noen
promille. Et slikt kosthold kunne i tillegg spare
menneskeliv og redusere lidelse ved kroniske syk-
dommer. I tillegg burde fôret være tilsatt orga-
nisk selen i stedet for uorganisk selen som i dag.
Dette ville føre til at kjøttet hadde nesten samme
seleninnhold som fisk, og det ville derfor ikke bety
noen vesensforskjell om man velger å spise kjøtt i
stedet for fisk.
Myndighetene bør snarest iverksette tiltak for
at kjøttet fra dyr som er fôret med kraftfôr
blir sunnere for oss å spise; med mer omega-3,
mindre arakidonsyre og mer selen i kjøttet. Dette
vil bidra til lavere forekomst av kroniske sykdom-
mer. Inntil dette er iverksatt kan man velge å spise
kjøtt fra dyr som er fôret med gras og grovfôr for
å sikre seg en bedre balanse mellom omega-6 og
omega-3 fettsyrer.

Anna Haug
Professor ved Institutt for husdyr- og
akvakulturvitenskap, UMB
27. februar 2014 |

Stengt for kommentarar.