17. april er verdas internasjonale småbrukardag. Eg brukar ikkje markere den, men vil gjerne dele denne kronikken som ligg under i dette innlegget. Les den! Kronikken er skrive av Merete Furuberg, som er leiar i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Eg er medlem der, og denne teksten er eit eksempel på at det kjennest rett. I korte trekk beskriv kronikken ulemper med industrielt landbruk og kva Norsk bonde- og småbrukarlag jobbar for globalt under paraplyen: «La Via Campesina arbeider for matproduksjon bygd på agroøkologiske metoder, fullt på linje med hva de fleste forbrukere ønsker. Måten vi produserer mat på må være både sunn, økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig, rettferdig og gagne fremtidige generasjoner. I tillegg må matproduksjon endres slik at den bidrar i kampen mot klimaendringer, ikke forsterker dem.»
17. april:Kampdag for en verdig matproduksjon
Den 17. april er den internasjonale småbrukerdagen – en kampdag for en verdig matproduksjon. Dagen markeres over hele verden i regi av La Via Campesina, som er den globale bevegelsen Norsk Bonde- og Småbrukarlag er medlem av. Vi kjemper for å bli kvitt sulten i verden, samtidig som vi vil ta tilbake kontrollen over matproduksjonen fra den multinasjonale agroindustrien. Familiejordbruket må gjenreises! Matproduksjon må skje på agroøkologiske prinsipper!
De siste 50 årene er preget av en industrialisering av matproduksjonen som har ført til et stort tap av biologisk mangfold, særlig i USA og deler av Europa. Industriell matproduksjon utgjør en liten del av verdens matproduksjon, men er ansvarlig for en stor del av klimautslippene, overforbruket av vann og flere alvorlige helseproblemer. Organiseringen av det industrialiserte landbruket fører ofte til arbeidsløshet, fattigdom og emigrasjon til slum i byene. Overproduksjonen av mat i Europa krever enorme landområder i andre verdensdeler. Flere land har slavelignende arbeidsforhold for landarbeiderne. Stadig flere mennesker har kun tilgang til billig mat av dårlig kvalitet. Et fåtall tjener store penger på mat, mens miljøet og folkehelsen taper.
La Via Campesina arbeider for matproduksjon bygd på agroøkologiske metoder, fullt på linje med hva de fleste forbrukere ønsker. Måten vi produserer mat på må være både sunn, økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig, rettferdig og gagne fremtidige generasjoner. I tillegg må matproduksjon endres slik at den bidrar i kampen mot klimaendringer, ikke forsterker dem. Parallelt med dette blomstrer folks motstand som en naturlig følge av at storselskapene har fått maktapparat og lovverk tilpasset sine behov, og profitten for de få har blitt ødeleggende for befolkningens behov og rettigheter.
Forbrukere har, i nært samarbeid med miljø-, kvinne- og småbrukarbevegelsen, oppnådd store internasjonale resultater de siste årene. Kampen mot GMO og kampen mot landran (landgrabbing) for plantasjedrift av palmeolje, biodrivstoff og annen monokultur er noen av våre viktigste seire. Den internasjonale småbrukerbevegelsen La Via Campesina er en viktig stemme etter lanseringen av begrepet matsuverenitet for snart 20 år siden. I samarbeid med FN-systemet arbeider vi med å sikre familiejordbruket rettigheter. Jordreformer er tilbake på den internasjonale agendaen, helt i tråd med FN sine egne mål om retten til mat.
Folks mistillit mot dagens system fører til at brede allianser dannes, blant annet sammen med sterkere urfolksbevegelser med gjenfunnet identitet, der mye gammel kunnskap hentes fram innen både helse og matproduksjon.
Den internasjonale kampdagen 17. april for småbrukere ble startet for å minnes massakren av småbønder som kjempet for jordreformer og rettferdighet i Brasil i 1996. 1500 var samlet for å be om en rettferdig landbrukspolitikk da de ble brutalt skutt ned. 19 ble drept og 69 ble skadet. Kampen for jorda, vann og andre naturressurser krever hvert år svært mange liv. De som slåss mot store multinasjonale selskap blir ofte kriminalisert og stemplet som utviklingsmotstandere. Norsk Bonde- og Småbrukarlag får meldinger om fengslinger, forfølgelser og drap i noen av våre søsterorganisasjoner.
Vi må alle spørre oss selv hvem som tjener på systemet slik det er i dag. De miljømessige, økonomiske og sosiale krisene øker, men vi ser få tegn til vilje til endringer fra styresmaktene, den såkalte internasjonale «eliten». Tvert imot intensiveres kampen for å få tak i naturressurser for profittens del og makten samles i stadig færre hender. Flere regjeringer er også i hendene på storkapitalen og våre allianser i flere land avslører ofte direkte lenker mellom multinasjonale selskap og politiske beslutninger.
Jord, vann, frø og skog har blitt kommersialisert i et spill der spesielt landbruksbefolkningen rammes. Befolkningen øker. Panikken brer seg. Agroindustrien trenger land, ikke hender! Matproduksjonen okkuperes av multinasjonal kapital og jordens helse settes på spill!
17. april er kampdag for en ny politikk for å utrydde sulten i verden og for å få til en global bærekraftig matproduksjon! Fremdeles dør 20.000-30.000 mennesker av sult og sultrelaterte sykdommer daglig, omtrent halvparten av disse er barn under 5 år. Hvorfor skjer dette når kloden i dag kan produsere sunn og nok mat til 9 milliarder mennesker? Av verdens 7 milliarder mennesker er 1/3 knyttet til småbruk, kystfiske eller annen primærnæring. For å bekjempe sult og fattigdom trenger alle disse menneskene god tilgang til produktive ressurser og utvikling av landsbygda.
Matproduksjon er mer enn landbruks- og fiskeripolitikk; Matproduksjon er også knyttet til handel, energi, miljø, menneskeretter og kultur. Ikke minst er mat makt! Makt til å tjene mye penger eller makt til å fordele maten rettferdig! Vi i den internasjonale småbrukerbevegelsen kjemper for solidaritet, matsuverenitet, sunn mat og sunn matproduksjon!
Merete Furuberg
Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag